Noen ting eller mennesker er vanskelig å slippe taket. Jeg tror i hvert fall det. I løpet av de årene har jeg hatt noen virkelig alvorlige hangups på både enkeltpersoner og ren fenomener. Men jeg har ingenting slår en god venn av meg. Han var lenge helt utsolgt, selv besatt av dem, amerikansk rock sangeren Joan Jett. Hele hans liv dreid seg om henne, selv langt inn i voksenlivet. Han kunne sitte uten platebutikker og butikker som selger konsertbilletter i flere dager i strekk og trekk på influensa og urinveisinfeksjon utallige ganger. Videre ble det nesten som han var forelsket på randen av besettelse med denne artisten. Jeg har i det hele litt vanskelig å fatte det. Jada, jeg liker musikk intenst selv, men jeg ville aldri gå så langt der. Hele mekanismen bak en slik atferd er et mysterium for meg. Nei, jeg har problemer med noen besettelse. Jeg byttet hele tiden ved tanken på at for disse menneskene som blir besatt av sånt like godt kunne være om noe helt annet som politisk ekstremisme eller noen crazy kult.

Jeg har følt meg ganske hånlig okreativ nylig. Det er rett og slett at jeg ikke får noe gjort, selv når jeg skulle få det. Hele situasjonen er syk annoying’ll sannsynligvis har å si. Og jeg vet ikke hva det kommer an på, kanskje det har noe å gjøre med at jeg gå og bekymre deg for dette med benskjørhet. Jeg har så vanskelig å tenke på noe annet for øyeblikket. Det er virkelig et stort problem på alle måter som spiller en avgjørende rolle både profesjonelt og på en privat fly. Jeg ærlig vet ikke hvordan dette vil ende. Eller kanskje jeg overreagere her og forstørre ting opp unødvendig. Det har selvfølgelig skjedd før, på to måter om det. Så det er meget mulig at dette er akkurat det samme denne gangen med.

Jeg er vanligvis ikke spesielt bekymret av meg. Ikke engang med innsats, kan man kategorisere meg som en hypokonder. Selv om det kan være at ting er i endring nå. Fordi jeg har blitt stadig mer bekymret for min visjon av alderdom. Egentlig synes jeg å merke at synet mitt ble dårligere i nyere tid. Nå, selvfølgelig er dette helt naturlig og ganske små endringer på grunn av alder, jeg vet ikke, ærlig talt, jeg har ikke lykkes i avføring meg bort til en optiker eller lege for å gjøre en grundig øye eksamen. Grunnen til at jeg føler meg så bekymret her er ganske enkel. En tidligere kollega av meg ble truffet et par år siden av noen form for ondartet forandring i gule flekken og nå nesten blind. Logisk sett er det selvfølgelig ingen direkte grunn for meg til å være bekymret for dette. Jeg er ikke venner med denne personen og det er ikke en smittsom sykdom. Men jeg er alt litt nojig uansett.

Vel, det er nok. Noen ganger føles det som overveldende, uoverkommelig. Det kan ikke bli hjulpet. Nå er jeg trolig den eneste som føler denne måten, alle porter bra i alle slags oppoverbakke kamp til tider når alt føles akkurat som det ubrukelig og en problemfri. Jeg er egentlig ikke så veldig whiny og svart-seende av meg vanligvis. Det er bare det at når for mange irriterende ting stablet på hverandre, begynner du å stille spørsmål noen mening i det hele. En god venn av meg hadde en av disse forferdelige periode for en stund siden. Alt gikk dårlig, så hogg den henne med noen på jobben, var det termitter i veggene (eller noe lignende skadedyr) og forsikring ikke var, brøt hun et ben og gikk for en ondartet sykdom som helt kjeft hennes fett tap i en uke der synes å ha ment at hun har vært svært vanskelig å gå ned i vekt nå. Nå synes det i seg selv å ha alt arbeidet ut til det bedre, men det kan ikke være morsomt å være rett opp i det rotet. Jeg ville nok bare sette meg på gulvet og sparket som et hysterisk barn eller noe.

Jeg har alltid sett på meg selv som en ganske prinsipiell person. Jeg tror noe så det er vanligvis godt informert og jeg ombestemmer meg ikke i noe tilfelle bare fordi noen andre vil at jeg skal gjøre det. I det hele tror jeg det er et godt prinsipp å leve etter. Man bør ikke deres seil av vinden uansett. En god venn av meg har kommet til denne prinsippfaste av et par blunk for langt. Hun er så veldig streng med alt og faktisk selv om hun er etter min mening, svært smart vanskelig å absorbere andres meninger. Jeg vet ikke hvordan det har blitt, ønsker jeg å huske at hun var mye mer åpne for andres ideer før. Det kan være fordi hun har en tøff jobb med mye ansvar, og at hun der ikke har råd til å ta ned i hagen. Hun fortalte meg blant annet for meg at det var en gang en manschauvinistisk gammel mann på henne jobb som sa noe sånt som, “hva er galt med meg, har du kommet i klimakteriet eller hva?” Når hun rettmessig kritisert ham for en alvorlig feil han hadde begått. Hva en gris som er.